Når skolen ikke ser hele barnet

Du kjenner barnet ditt best

Det er få ting som treffer oss like hardt som følelsen av at barnet vårt ikke blir forstått. Når skolen beskriver et barn du ikke helt kjenner igjen, er det naturlig å kjenne både uro og maktesløshet. Mange foreldre forteller at de står i et slags mellomrom: På den ene siden vet de godt hvem barnet er hjemme, og på den andre siden møter de en skole som ser noe annet.

Det kan være vondt. Men det er også helt vanlig.

Barn viser ulike sider i ulike situasjoner. Hjemme har barnet kanskje ro, forutsigbarhet, humor og trygghet. På skolen møter det store grupper, faglige krav, sosiale forventninger og mange skift i løpet av dagen. Det betyr at barnet kan streve på skolen med ting som ikke er synlige hjemme. Og omvendt, barnet kan vise sider hjemme som skolen aldri får øye på.

Dette betyr ikke at skolen tar feil. Og det betyr heller ikke at du gjør det. Det betyr at dere begge sitter med brikker av et større bilde.

Når kunnskapen din blir avgjørende

Som forelder er du den som kjenner barnet fra innsiden av hverdagen. Du kjenner historien, personligheten, mønstrene, det som trigger, og det som gir ro. Dette er verdifull informasjon som ikke kan hentes fra en test, en observasjons eller et klasserom.

Du er ekspert på barnet ditt, og den kunnskapen trenger skolen for å forstå, tilrettelegge og møte barnet på en god måte.
Men ekspertrollen betyr ikke at du skal slå fast “sånn er det”. Det betyr at du kan bidra med viktig innsikt som kan utfylle skolens erfaringer, og ikke konkurrere med dem.

Å være åpen for at barnet også kan vise andre sider

Det kan være krevende å høre beskrivelser av barnet som ikke stemmer overens med hverdagen hjemme. Samtidig kan det være nyttig å gå inn i samtalene med en holdning av nysgjerrighet:

“Hva er det skolen ser, som jeg kanskje ikke får øye på?”
“Hva betyr det at barnet reagerer annerledes i deres setting?”

Å åpne opp for denne muligheten gjør ikke at du gir fra deg autoriteten som forelder. Tvert imot, det viser at du ønsker å forstå helheten. Når foreldre tør å være litt åpne for at begge virkeligheter kan være sanne, blir det lettere å samarbeide og tryggere for barnet.

Skolen vil barnet godt, men systemet kan være stramt

De fleste lærere og fagpersoner ønsker oppriktig å gjøre det beste for barnet. Likevel kan gode intensjoner forsvinne i et travelt system med mange elever, lite tid og faste rammer. Da hender det at viktige nyanser glipper, eller at barnet blir vurdert mest ut fra prestasjon eller atferd.

Her blir din stemme viktig. Ikke som motpart, men som en samarbeidspartner som kan bidra med det skolen ikke ser i det daglige.

Trygghet oppstår når begge perspektiver får plass

Et godt samarbeid oppstår ikke når noen “vinner diskusjonen”, men når begge parter får mulighet til å forklare, lytte og undre seg. Når du deler dine erfaringer med varme og tydelighet, og samtidig viser at du er åpen for skolens observasjoner, skaper dere et klima hvor barnet kan bli sett som den det er, ikke bare som det gjør.

Da blir det mulig å stille riktige spørsmål, finne gode tiltak og bygge den felles forståelsen som er helt avgjørende for både trivsel og læring.