Når bekymringen din ikke tas på alvor

Mange foreldre kjenner igjen følelsen av å ikke bli lyttet til. Du ser at barnet endrer seg, mister motivasjon eller begynner å grue seg til skolen – men møter kanskje svar som «dette går seg nok til» eller «vi ser det ikke her». Da er det lett å kjenne på både frustrasjon og tvil.

Å bli tatt på alvor handler om mer enn ord – det handler om handling. Skolen har plikt til å undersøke når foreldre uttrykker bekymring. Den plikten står tydelig i opplæringsloven. Det betyr at din observasjon faktisk har vekt. Du trenger ikke ha alle svarene; det er skolens oppgave å finne ut hva som ligger bak, og å sette inn riktige tiltak.

Som forelder kan du be om et møte der barnets situasjon blir tema. Notér gjerne konkrete eksempler – når, hvor og hvordan du ser utfordringene. Det gjør det enklere for skolen å forstå alvor og omfang. Det å løfte bekymringen tidlig er ikke kritikk – det er omsorg.

Det du også skal gjøre er å skrive ned det du opplever hjemme. Du skal notere ned ting som blir sagt, noe du opplever rundt leksearbeidet som bekymrer deg, eller som lar deg sitte igjen med spørsmål. Notèr ned, så har du det svart på hvitt når det kommer til utviklingssamtaler eller møter du har med skolen, eller bare den dagen du bestemmer deg for å skrive en mail til skolen. 

På den måten blir det ikke bare flyktige ord, men konkrete eksempler på det du har opplevd, hørt og sett, som du kanskje ikke fikk til å stemme helt. 

Det du opplever kan ingen arrestere deg på. Det er din reelle oppfatning av tingenes tilstand, så får skolen være med på å plassere dette, og aller helst være med på å gjøre en endring, hvis det er det som trengs.

Og har du spørsmål, så husk at du må gjerne ta kontakt med meg. Enten på telefon eller mail. Velkommen til en skoleprat.