Når du begynner å tvile på deg selv

Når tvilen tar plass

For de fleste foreldre som står i kamp for barnet sitt, kommer det et tidspunkt hvor alt rister litt.
Et sted mellom tredje møte, femte telefonsamtale og den syvende gangen du prøver å forklare noe som føles helt selvfølgelig for deg, men uklart for andre, da dukker den opp:

Tvil.

Har jeg overreagert?
Er det meg det er noe galt med?
Ser jeg problemer som ikke finnes?
Burde jeg bare stole mer på skolen?

Det er en smertefull form for ensomhet – når du både må kjempe for barnet ditt og samtidig kjempe mot spørsmålene som gnager på innsiden.

Tvil er en naturlig reaksjon og ikke et tegn på at du tar feil

Tvil kommer ikke fordi du er svak.
Den kommer fordi du har strukket deg langt.

Mange foreldre beskriver at tvilen melder seg først etter at de har gjort alt de kan:
møtt opp, forklart, sendt mailer, prøvd nye strategier hjemme, tilpasset hverdagen, og igjen og igjen forsøkt å skape forståelse.

Og når de likevel ikke blir møtt med det barnet faktisk trenger, ja da begynner energien å sive ut.
Da er det lett å vende blikket innover og tenke:
Kanskje det er meg som ikke forstår?

Men i realiteten betyr tvilen ofte noe annet:
at du har stått alene for lenge.
At ansvaret du bærer, er større enn det som er rimelig.
At du har brukt deg opp på et system som ikke alltid er bygget for nyansene du ser hver dag.

Når systemet oppleves tungt blir følelsene tunge

Foreldre som opplever liten framgang, eller som føler seg misforstått, mister ofte etter hvert troen på sin egen vurderingsevne. Det er helt vanlig. Systemet rundt barn kan være komplekst, uforutsigbart og preget av ulike tolkninger. Det er ikke rart at man blir sliten.

Når du må forklare det samme gang på gang, når bekymringene dine blir møtt med “vi får se det an”, eller når barnet ditt stadig strever uten at tiltakene treffer, da vil selv de mest trygge foreldre begynne å vakle litt.

Dette handler ikke om deg.
Det handler om belastning.

Støtte er ikke et luksusbehov, det er en nødvendig sikkerhet

Når tvilen vokser, trenger du noen som kan hjelpe deg å se klart igjen. Noen som:

• kjenner deg og vet hva du står for

• kan minne deg på hva du har sett hos barnet ditt

• forstår hvordan skolen jobber og hvilke rettigheter som faktisk finnes

• kan hjelpe deg å sortere hva som er din oppgave, og hva som er skolens

Bare det å si ting høyt kan lette trykket.
Å høre en annen stemme si: «Du er ikke gal. Du har helt legitime bekymringer.» kan gjøre en enorm forskjell.

Ingen skal stå alene i møte med systemet.
Ikke du heller.

Å tvile er menneskelig, å fortsette er modig

Det at du tviler betyr ikke at du har mistet retningen.
Det betyr at du har hjertet utenpå kroppen og blikket ditt vendt mot barnet ditt.

Trygghet handler ikke om å være urokkelig.
Det handler om å tåle å stå i usikkerhet, samtidig som du søker støtte, informasjon og klarhet.

Du gjør nettopp det.
Du står i det.
Og det er noe av det mest modige en forelder kan gjøre.

Og husk at om du har spørsmål eller bare behov for en skoleprat, så ta gjerne kontakt!